One week...

Blog time! Nettopp ferdi å ete middag, å no skal vi snart ha dessert. Blåbærpai, nam! No e første tirsdagen med skule overlevd, og e trur egentlig det kan funke, det der med å gå på skule. Nesten ei veke sia sist e skreiv. På den veka he da følgande skjedd:
Torsdag: Skule, å so gjekk e å Ragnhild på tur å snakka om helga to come. Og so kom da helga, men først... Fredag: FJELLDAG! Oh my God, e hekje ord for den. DET E DET GRUSOMSTE E HE VØR MED PÅ!!!!! Dei kjøre oss inn i Alldalen. Okey, so langt, so greit. Vi bynd å gå. So langt, so greit. Vi kjem opp på toppen, et maten vår, ser på utsikta og sauder og bittesmå folk som e på vei opp et fjell et stykke unna. Ditta må vere den frivillige toppen, sei vi. Og dit skal ikkje vi! Og so jeng vi ned til ei seter der vi skal få nærmere beskjed om kor vi skal gå. Vi kjem til setra. Og kor skal vi åg videre? JO, opp på det andre fjellet!!! Vi går. Og vi går og vi går. vi kjem opp på fjellet, vi går heile ryggen til endes, og går ned til noken hytter. Da he vi gått i omtrent fire tima. SO må vi gå ned verdens brattaste og mest svingete grusveia. Tidenes oppfinnelse, Elise: å gå baklengs. Takk! Men ja, når vi da endelig kjem oss ned, e vi med enden av rotevatnet. Og asso, derfra tek d omtrent en halvtime å gå ned til sentrum. Volda Vidaregåande skule he aldri vør so mykje hata som dei fem timane turen tok. Men... happy ending: når vi kom opp på hovudveien kom mora til Lene! OG VI FIKK HAIKE TIL FERGEKAIA OG RAKK EI FERGE FØR!!!!! DET va følelsen av lykke det! So vi kom oss heimatt, Siri kom på besøk, og Ragnhild hadde kosli bursdagsselskap! Den endte godt, den forferdelige dagen min.
Laurdag: Smoothies med Ragnhild! Noken gode, noken mindre gode... Kvelden, dans på Fiskå. Artige greier:)
Søndag: E våkna klokka halv ti!!! Det blir... seks tima søvn? Irriterande! Men det va skjønt ver ute, og e satt ute og berre chilla og so for e på joggetur og dusja. So vart e me Siri til volda og sov der til mandag. Kozy!
Mandag: Skule, og so... dans! Vanskelig, men ganske enjoyable. Og fantastisk trening! Utrulig arti i dag å kjenne at e va stiv på plassa e aldri he vør stiv før:p
Og no, Tirsdag: Fridag og e kan jer akkurat det e vil! ;D

Første skuledag. E e gla det e over, sjøl om vi begynn meir skikkelig i morga. Joda, ditte skal bli rart! Vi skal ha minnekonsert for david torsdag i neste veke. Syns det var en fin idé egentlig. Begravelsen og minnestondene e ferdige, konserten vår skal ver en gla konsert med sanga som minne oss om David, sanga han var gla i og sanga som berre passa inn. Men det e heilt sjukt, å begynne et skuleår med noke sånt.
I går va e og Siri i Ørsta. Vi hadde David-vandring, på en måte. Først va vi med ulykkesplassen og så gjekk vi inni vik og opp på gravplassen. Vi tente lys og snakka om David og alt mulig vi tenkte på. I dag va e veldig gla vi hadde gjort det. E grein ikkje i minnestonda i dag, e hadde grene alt ut i går. Snakka og grene og gått alt ut. Siri, du e fantastisk å snakke med! <3
Sia e kom att i dag he e ikkje gjort noken ting. E kjempesliten. Lova skikkeli bra for resten av året! Oh yeah.
Ja, sånn ser da verden ut for me i dag. Hanne, utslitt 2. klassing.

Til USA-farerane: Beklager, sorry og unnskyld for at e he vør so dårlig å skrive! Det skal forbedre seg!

Død over Barne-TV

No he e nettopp lest om iris sitt fantastiske liv i USA. Og mitt liv her på Stranda? Joda, no he e nettopp overlevd 20 minutt med Gnottene. NRK, I fucking hate you. Sikker på at Matias og Hermann mista 14 i iq på dissa minutta. Me sjøl vil e ikkje snakke om...
Ellers i dag he e sulla på blomsterbutikken og ete middag og sett på dei forferdelige Gnottene. Dagens høgdepunkt? Nei det håpe e VIRKELIG ligg foran me...

Lenge sia sist e skreiv. Det som he skjedd sia sist he liksom ikkje vør noke e følte so veldig for å skrive om. I morga e det ei veke sia e va i begravelse. Begravelse til David. E fatta det ikkje. Heile den veka føltes som om e gjekk rundt i en drøm. E klarte berre ikkje å innsjå det. E berre venta på å våkne, på at noken skulle rope ut at det va berre kødd. Men det skjedde ikkje. Og på torsdag satt heile klassa i kirka i Ørsta og skulle begrave en venn. E forstår enda ikkje at det skjedde. Herregud, kordan kan noke sånt skje liksom? Kordan kan noken... berre dø! Og so går berre verden videre! Ingen her kjente David. For dei e det jo som om ingenting he skjedd liksom. Men David e ikkje her lenger. David skal aldri vere her lenger. David e dø! Faen, faen, faen! Om to veke bynd vi på skulen igjen. Herregud. E forstår det ikkje. Forstår ingenting. Koffor kan e ikkje berre våkne opp???